En dispensasjon betyr et unntak fra regelverket. Hvis man vil bygge noe som ikke er i tråd med plan- og bygningsloven, forskrifter eller kommunens arealplaner, må man søke om dispensasjon.

Denne siden svarer på:

Se også undersider:

I første omgang gir tjenesten muligheten til å søke om dispensasjon utenom byggesaken. Tjenesten kan brukes for å

• avklare om det kan gis dispensasjon i forkant av en byggesøknad, eller

• søke om dispensasjon for tiltak som ellers er unntatt søknadsplikt.

For tiltak som er unntatt søknadsplikt, men som krever dispensasjon, oppretter vi en ny kode for tiltakstyper uten ansvarsrett kalt Mindre tiltak som ikke er søknadspliktig.

Tjenesten støtter søknad om dispensasjon fra

• Plan- og bygningsloven

• Arealplaner

Dette dekkes av kodeverdiene REG, KOM, PBL, PBL18 og PBL294 i kodelisten bestemmelsesType

Vi skiller mellom søknad om dispensasjon samtidig med søknad om tillatelse til tiltak, og søknad om dispensasjon utenom en byggesøknad.

Om tiltakshaver kan la seg bistå av ansvarlig søker der det søkes om dispensasjon samtidig med søknad om tillatelse til tiltak, avhenger av om tiltaket skal belegges med ansvar etter reglene om dette i plan- og bygningsloven.

Søknad om dispensasjon alene, faller utenfor ansvarsrettssystemet. Det er fordi det i en slik søknad ikke søkes om selve tiltaket, og det er tiltaket som må belegges med ansvar. Det er derfor ikke krav om for bistand om ansvarlig søker ved en slik søknad.

Direktoratet har derfor vurdert at tilfeller der det søkes om dispensasjon uten at det søkes om selve tiltaket, må behandles i søknadssystemene på samme måte som søknad om tiltak uten ansvarsrett. Dvs. at tiltakshaver kan få bistand til utarbeidelsen av selve søknaden på forhånd, men må sende inn selve søknaden selv.

Les mer om hvordan tiltak uten ansvarsrett kan håndteres: Søkerrolle i tiltak uten ansvarsrettPreview

Hver dispensasjon utløses av en inngangsbeskrivelse, som definerer videre logikk for søknaden. Les mer her: Kodelister for søknadstjenestenPreview

Dispensasjon krever en grunngitt søknad, jf. plan- og bygningsloven § 19-1. Det er viktig at søker begrunner dispensasjonssøknaden godt, slik at kommunen kan vurdere søknaden.

Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis følgende blir vesentlig tilsidesatt:

• hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller

• hensynene i lovens formålsbestemmelse, eller

• nasjonale og regionale interesser

I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Det følger av plan- og bygningsloven § 19-2.

Kommunene har mulighet, men ingen plikt til å gi dispensasjon, selv om alle kravene er oppfylt.

Saksbehandlingsfristen for søknader som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, er 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter. Det følger av plan- og bygningsloven § 21-7.

Dispensasjonen kan være varig eller midlertidig. Kommunen kan også sette vilkår for dispensasjonen, jf. plan- og bygningsloven § 19-2.

Hvis saksområdet til regionale eller statlige virksomheter blir direkte berørt, skal de få muligheten til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og tiltak langs sjø og vassdrag, jf. plan- og bygningsloven § 19-1.

Alle søknader om dispensasjon gjennom Fellestjenester BYGG blir sendt til kommunen. Dersom tiltaket berører sektormyndigheter, har kommunen samordningsplikt etter plan- og bygningsloven § 21-5.

Naboene skal varsles før vedtaket om dispensasjon kan treffes, jf. plan- og bygningsloven § 19-1. Dersom dispensasjonssøknaden sendes sammen med byggesøknaden, holder det med et samlet varsel.

Det er ikke nødvendig å varsle naboene hvis søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Det medfører at det skal mer til å unnlate nabovarsel for dispensasjoner enn for byggesøknader, hvor nabovarsel kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere.

I neste versjon av nabovarsel vil dispensasjonssøknaden bli tilgjengelig som et strukturert vedlegg til nabovarselet. Oppgraderingen vil skje i forbindelse med migrering til Altinn3.

MERK: Elementet gjøres i første omgang valgfritt frem til migreringen er gjennomført.

I neste versjon av søknadene vil det vurderes om dispensasjonssøknad skal bli tilgjengelig som et strukturert vedlegg til byggesøknaden. Oppgraderingen vil skje i forbindelse med migrering til Altinn3, eller i neste runde dersom prioriteringsbehov fører til mer fokus på ren migrering i første omgang.

Det gjelder følgende søknader:

• Søknad om tillatelse i ett trinn

• Søknad om rammetillatelse

• Søknad om tillatelse uten ansvarsrett

• Søknad om endring av gitt tillatelse (brukes dersom søker oppdager behovet for dispensasjon underveis)

• Supplering av søknad (brukes dersom søker har fått mangel grunnet manglende dispensasjonssøknad. Blir ikke med i V2.0 av tjenesten).

MERK: Elementet gjøres i første omgang valgfritt frem til migreringen er gjennomført.

Vi vil også vurdere om det skal bli mulig å søke om unntak fra TEK, samt evt samkjøring med andre myndigheter, i en utvidelse av søknaden i fremtiden.

I fremtiden vil vi vurdere utvidelse av datamodellen med flere strukturerte felter. Eksempler er

• strukturerte data om høyde

• strukturerte data om formål

• strukturerte data om avstander

I tillegg vil vi vurdere å utvide listen med predefinerte inngangsspørsmål, basert på statistikk fra utfylling av fritekstfelt ved valg av “annet”.

• Tjenesten dekker behovet for å sende dispensasjon i forkant av byggesaken, eller for tiltak som er unntatt søknadsplikt. Interne undersøkelser viser at dette er den mest etterspurte tjenesten blant søkere.

• Mangelfull begrunnelse for dispensasjon er i dag en av de vanligste manglene for byggesak. Tjenesten gir hjelp med å fylle ut en komplett dispensasjonssøknad, blant annet ved å gi forslag til hensyn bak bestemmelsen som brukeren kan ta utgangspunkt i, og veilede gjennom vilkårene i loven.

• Tjenesten bidrar til forventningsstyring for søker ved å inneholde detaljert informasjon om vilkårene i loven.

• Egne sjekkpunkt for dispensasjonssøknaden gir veiledning og støtte til saksbehandler.

• Godt begrunnede søknader gir saksbehandler et godt grunnlag for å vurdere søknaden, og reduserer mangelfulle søknader.

• Dispensasjonssøknaden blir et eget dokument/vedlegg til byggesøknaden. Det gjør det lettere å sende søknaden til berørte sektormyndigheter og andre.

• Inngangsspørsmålene gir bedre grunnlag for statistikk, noe som kan bidra til ytterligere forbedringer av tjenesten og bedre beslutningsgrunnlag for myndighetene.