Begrunnelse for valg av sjekkpunkter

Sjekklisten er ment for å avgjøre om søknad kan behandles automatisk. Søker må svare "ja" på samtlige sjekkpunkter for å kunne kvalifisere for automatisk behandling. Ikke alle regler i plan- og bygningsloven er automatiseringsvennlig, derfor er det gjort en del avgrensninger for å kunne overholde regelverket. Det er kun saker der det gis tillatelse som blir automatisk behandlet.

I punkt 1.115 spør vi "Oppfyller foretakene kravene til utdanning eller praksis?". Spørsmålet kan oppfattes å gå utenfor det foretak eksplisitt må svare på i byggesak, men bakgrunn for spørsmålet er å filtrere ut de foretakene som velger å søker om godkjenning hos kommunen etter SAK § 11-4 6. ledd. Spørsmålet ble lagt inn etter innspill fra kommuner om at det er en mulighet en del foretak innen rehabilitering av skorstein benytter seg av.

I punkt 1.116 spør vi "Bekrefter søker at skorsteinen/pipen kun er tilknyttet én boenhet eller én branncelle?". Dette snevrer inn hvilke søknader som eventuelt kan automatisk behandles. Bakgrunn er at kommunen skal godkjenne fastsettelse av tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker - som en del av sine oppgaver i saksbehandlingen. Ved å snevre inn til kun de enkleste tiltakene som normalt vil bestå av oppgaver som vil være i tiltaksklasse 1, vil det ikke forekomme situasjoner det søker har satt oppgavene for lavt i tiltaksklasse. Foretak skal fortsatt erklære ansvar og oppgaver kan plasseres i tiltaksklasse 1-3.

Ved å spørre om både boenhet og branncelle, åpner det for rehabilitering også i annet enn bare bolig. Eksempelvis anneks, naust eller andre bygg med skorstein som bare går er innen en branncelle.

I punkt 1.109 spør vi "Bekrefter søker at tiltaket ikke medfører utvendige endringer?". Kommunen skal etter plan- og bygningsloven § 29-2 vurdere om tiltak etter kapittel 20 innehar gode visuelle kvaliteter både i seg seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Vurderingen er ikke begrenset til kun søknadspliktige fasadeendringer, men alle tiltak etter kapittel 20. Vurderingen er etter kommunens skjønn, og kan ikke automatiseres. Ved å avgrense automatisert behandling til kun å gjelde pipesaker som ikke medfører utvendige enderinger, vil ikke kommunen måtte vurdere tiltakets visuelle kvaliteter.

Sjekkpunktet åpner altså i denne versjonen ikke for noen utvendige endringer. Det er en streng begrensning, og kan redusere omfanget av søknader som kvalifiserer til automatisk behandling. Dette punktet kan eventuelt justeres i samarbeid med søknads- og saksleverandører og kommuner etter å ha fått erfaringer fra pilotering.

Punkt 1.123 etterspør "Er alle oppgavene i tiltaket dekket med ansvar?". Kommunen skal etter pbl. § 21-2 andre ledd påse at alle oppgaver er belagt med ansvar. Denne oppgaven vil ikke kommunen aktivt kunne gjennomføre ved automatisk behandling. Etter SAK10 § 12-2 bokstav d, har ansvarlig søker et ansvar å identifisere og avklare ansvarsområdene for ansvarlige foretak, og sørge for at erklæringer om ansvarsrett er sendt inn. Ved å be søker bekrefte at alle oppgavene i tiltaket innenfor funksjonene SØK, PRO og UTF er dekket med ansvar, vil dette kunne ivaretas.

Punkt 1.118 etterspør om tiltakshaver eier av den aktuelle bygningen. Det er ikke et krav for å søke om byggetillatelse at tiltakshaver eier bygningen eller tiltaket. Etter pbl. § 21-6 skal ikke bygningsmyndighetene ta stilling til privatrettslige forhold ved søknad om tillatelse. En søknad kan kun avvises dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Dette vil sannsynligvis sjelden reises i forbindelse med rehabilitering av skorstein, men vi har valgt å sette som forutsetning at tiltakshaver selv eier tiltaket og bygningen for å unngå potensielle situasjoner der utfordringer knyttet til det privatrettslige skulle komme på spissen.