| Info |
|---|
Høringsuttalelser sendes post@dibk.no – merk sendingen med saksnummer 22/3442. Frist for innsending av høringsuttalelser er 10. juni 2022. Det vil bli avholdt et teamsmøte hvor kravspesifikasjonen blir gjennomgått torsdag 19. mai kl. 09.00. De som er interessert til å være med på møtet kan melde seg på til hgl@dibk.no innen 13. mai. |
Eiendomssak - Søknad om opprettelse eller endring av matrikkelenhet med oppmålingsforretning
1 INNLEDNING
Dette er en spesifikasjon for en felles søknad for opprettelse/endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav m, og rekvisisjon av oppmålingsforretning etter matrikkellova.
...
opprettelse av ny grunneiendom
opprettelse av ny anleggseiendom
opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år
arealoverføring
endring av festegrunn
1.1 Forarbeid
Det har vært utført et grundig forarbeid for å finne fram til de beste prosessene for de ulike tiltakene. Dette har vært utført av en prosjektgruppe bestående av Leikny Gammelmo og Anders Braaten fra Kartverket, samt Frode Grindahl og Hilde Grevskott Larsen fra DiBK. I tillegg har vi hatt en referansegruppe bestående av representanter fra både kommunene og bransjen som har kommet med nyttige innspill.
Det skal også holdes dialogmøter om løsningene med alle leverandørene av søknads- og saksbehandlingssystemer som leverer tjenester via Fellestjenester BYGG.
1.2 Involverte eiendommer
De involverte eiendommene i en sak er de som avgir og/eller mottar areal.
1.3 Søknadsstruktur
Vi har lagt opp til at det skal opprettes én egen søknad for hver ny matrikkelenhet som skal opprettes. Det samme gjelder ved endring av grense mellom to matrikkelenheter ved arealoverføring eller endring av festegrunn.
...
Ved arealoverføring og endring av festegrunn hvor det kun er endring av eksisterende matrikkeenheter, vil det alltid være to involverte eiendommer i hver sak. Det er de to eiendommene som ligger på hver sin side av grensen som skal endres.
1.4 Tiltakshaver/søker
Det er ikke krav til ansvarlige foretak for denne typen søknad, men plan og bygningsloven § 20-1 m viser til matrikkellova § 9, som har bestemmelser om hvem som kan søke om opprettelse eller endring av matrikkelenhet. Hvis det er én avgivereiendom, vil dette normalt være eier av den som skal avstå grunn. Hvis det er flere involverte eiere, vil det i en digital løsning være én person som gis myndighet til å være søker, men alle må undertegne søknaden med mindre det foreligger fullmakter.
1.5 Kommunal saksbehandling
Kommunene skal først behandle saken etter plan og bygningsloven, for etterpå å sende saken videre for gjennomføring av oppmålingsforretning, føring av matrikkel og tinglysing. For søknader om festegrunn må det inngå i vurderinger om kommunen vil benytte mulighetene i plan- og bygningsloven § 21-4 femte ledd om krav til klarlegging av eksisterende grenser før saken behandles og sjette ledd om at festegrunn skal opprettes som areal eller grunneiendom.
...
gjelder opprettelse av grunneiendom
eksisterende grenser er oppmålt
den nye eiendommen omfattes av en reguleringsplan som er under 5 år gammel
søknaden må være i tråd med reguleringsplanen
de nye eiendomsgrensene er fastsatt i reguleringsplanen og presisert i bestemmelsene
det søkes ikke om noen form for dispensasjoner
søknaden må heller ikke være i strid med en tidligere gitt dispensasjon
det foreligger ingen nabomerknader
1.6 Sjekklister
Det skal utarbeides egne sjekklister for Eiendomssaker i de nasjonale sjekklistene for byggesak. Disse vil framkomme som en egen søknadstype.
1.7 Tiltakstyper
Ny grunneiendom
For å legge til rette for en delvis automatisk saksbehandling av eiendomssaker, skiller vi i denne spesifikkasjonen mellom flere typer grunneiendommer:
Opprettelse av èn ny grunneiendom for bebyggelse
Opprettelse av èn ny grunneiendom som ikke skal bebygges (Dette kan for eksempel være felles vei eller lekeplass som skal opprettes som realsameie)
Opprettelse av et nytt utbyggingsområde (et område som senere kan deles opp i flere nye eiendommer i tråd med reguleringsplan)
Ny anleggseiendom
En anleggseiendom er en eiendom som strekker seg under eller over en eller flere andre matrikkelenheter. Dette kan for eksempel være et underjordisk garasjeanlegg. Det som er spesielt for denne typen eiendomsdannelse er at godkjenning og matrikkulering ikke kan gjøres før det foreligger en godkjent igangsettingstillatelse for selve anlegget, dvs. at det også må være søkt om og gitt tillatelse til tiltak etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav a. Rekkefølgen på byggesaken og eiendomssaken er med det byttet om, og mange forhold er avklart i byggesaken.
...
(6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom
Ny festegrunn
Del av grunneiendom eller jordsameie som kan eller skal festes bort, jf. matrikkelloven § 5 e). Det kan opprettes ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år. Festegrunn kan enten opprettes som:
...
En festekontrakt inngås gjerne med formål å bebygge eiendommen, men ihenhold til matrikkelloven kan det også opprettes festegrunn som ikke skal bebygges, jf. matrikkellova § 5 bokstav e.
Arealoverføring
Overføring av et større areal fra en eiendom til en annen, skal behandles etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m. I denne spesifikasjonen kaller vi det for «arealoverføring».
Ved arealoverføring skal de involverte eiendommene ha lik type. Dvs. at et areal fra en grunneiendom kun kan overføres til annen grunneiendom, mens et areal fra festegrunn kun kan overføres til annen festegrunn.
Endring av festegrunn
Ved endring av festegrunn vil festegrunnen disponere en endret del av grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er del av. Grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, forblir uendret.
...
(Dersom brutto og netto arealendring holder seg innenfor skrankene for grensejustering kan endringen behandles etter reglene for grensejustering Grensejustering er ikke søknadspliktig).
Nytt jordsameie
Det er kun jordskifteretten som kan anmode om opprettelse av nytt jordsameiet. Da dette skjer svært sjelden og følger en egen prosedyre, har vi ikke tatt denne tiltakstypen med i spesifikasjonen.
2 Prosess - saksbehandling
2.1 Søknad etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m
Planstatus er avgjørende for hva denne søknaden må inneholde. De enkleste søknadene der alle nye eiendomsgrenser er regulert, det ikke skal søkes om noen form for dispensasjon og det ikke foreligger nabomerknader, kan behandles automatisk. I den andre enden av skalaen er søknad om for eksempel ny grunneiendom for bygging i uregulert område og hvor blant annet sektormyndigheter må høres.
«Søknaden må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart. Søknaden må vise hvordan de nye enhetene eller grenseendringen på en hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan krav til tomtestørrelse, fellesareal og plassering av bebyggelsen kan oppfylles» (plan og bygningsloven § 21-2).
2.2 Rekvisisjon av oppmålingsforretning
I henhold til matrikkellova § 10 må det være gitt tillatelse etter plan og bygningsloven § 20-2 før «ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen». Det må også være gjennomført en oppmålingsforretning. Rekvisisjon av oppmåling og matrikulering skal kontrolleres av kommunen. Er den komplett kan den behandles. Hvis det er feil eller mangler skal rekvirent gis mulighet til å kompletter eller rette.
...
Figur 1: Illustrasjon av saksprosessen (Kilde: Gammelmo 2020: figur 12.1)
3 Søknad om opprettelse av ny og endring av eksisterende eiendom
3.1 Informasjon som må sendes inn i alle tiltak
En del informasjon er obligatorisk for alle typer tiltak. Flere av databolkene eksisterer også i dagens Fellestjenester BYGG, og vi vil bygge på de eksisterende xml-strukturene (datafilene) og utvide disse der det er nødvendig.
Eiendommer som skal gi fra seg areal
...
NB! Dersom det skal opprettes en grunneiendom eller opprettes en anleggseiendom, kan det være et ubegrenset antall avgivereiendommer.
...
Hele eller deler av grenseforløpet kan være registrert med fiktive linjer eller hjelpelinjer. De fiktive linjene er lagt inn for å gi eiendommen et lukket polygon, men må ikke forveksles med en eiendomsgrense. I disse tilfellene må det vurderes behov for oppmåling av eksisterende grenser før tiltaket kan gjennomføres. Søker kan ha dokumentasjon som viser eiendommen som legges ved søknaden, for eksempel et målebrev. De fiktive linjene har ikke data om nøyaktighet på samme måte som andre grensepunkt. Data i matrikkelen er illustret på de neste bildene.
Om kvalitet på grenser
...
Er det flere avgivereiendommer? - automatisk sjekk
Har alle hjemmelshavere signert rekvisisjonen av oppmålingsforretningen? – automatisk sjekk
Status på grenser: er nødvendige grenser tilstrekkelig klarlagt?
Er det klart hvilken eiendom den nye opprettes fra?
Ny eiendom
...
Dette er et helt nytt informasjonselement som vi ikke har i noen av dagens datamodeller.
...
Er byggesaken godkjent?
Vil anleggseiendommen være en separat og selvstendig enhet?
bygningen eller konstruksjonen strekker seg inn over eller under en annen eiendom
den delen av eiendommen som ligger over eller under anleggseiendommen kan fortsatt benyttes til et selvstendig formål
Grensene for anleggseiendommen svare til de fysiske yttergrensene for enheten eventuelt med nødvendige tilpassinger.
For anleggseiendom i undergrunnen sjekk at grensene omfatter nødvendig sikkerhetssone
Adkomst
...
Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endring:
...
Skal søknaden oversendes vegmyndigheten?
Er veirett sikret?
Kreves det noe oppfølging før ny adkomst kan tas i bruk?
Opparbeidelsesplikt?
Nabovarsel og forhåndskonferanse
...
Her kan vi gjenbruke datamodellene som er i produksjon i dag for andre søknadstyper. Ingen nye datafelt eller funksjoner.
|
 |
Merking, måling og matrikkulering av grenser
Dette er helt nye objekter som vi ikke har noen dataelementer for fra før i Fellestjenester BYGG.
...
Når ønskes oppmålingen gjennomført? – automatisk sjekk
Vurdere om det er behov for sjekkpunkt for vinterforskrift
Er søknaden godkjent i forhold til plan og bygningsloven?
Søkes det om å utsette måling og merking av grenser (MUF)?
Er vikårene for MUF oppfylt?
Er annen frist i tråd med regelverket? (det kan maks være tre å etter gitt tillatelse)
Heftelser
...
Dette er helt nye objekter som vi ikke har noen dataelementer for fra før i Fellestjenester BYGG. Det vil være to felt som begge skal besvares med «ja» eller «nei»:
...
Finnes det heftelser på eiendommen i Grunnboka?
Hvis «ja», er de til hinder for at en tillatelse kan gis?
Er kommunen kjent med andre heftelser på eiendommen(e)?
Planstatus
Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som vi bruker i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <plan>. |  |
...
Oppfyller anleggseiendommen vilkåret i matrikkellova om å være en selvstendig enhet og adskilt fra andre matrikkelenheter?
Tiltakshaver/søker
...
Her kan vi benytte dataelementene vi har i Fellestjenester BYGG fra før.
Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som er i alle byggesøknader i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <tiltakshaver>. |   |
Det er en viktig forskjell fra andre søknadstyper, og det er at ikke alle kan ha denne rollen. Matrikkellovens § 9 fastsetter hvem som kan søke om opprettelse og endring av eiendom. I korte trekk er dette de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelsinnhavere.
...
Har Tiltakshaver/søker fullmakt til å forestå søknaden?
Er alle hjemmelshavere enige i tiltaket?
Har alle hjemmelshavere fått kopi av vedtaket?
Er alle hjemmelshavere innkalt til oppmålingsforretningen?
Fakturaadresse
...
Her kan vi benytte dataelementene vi har i Fellestjenester BYGG fra før.
Behov for tillatelse fra annen myndighet
Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.
...
Følgebrev
Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.
Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <foelgebrev>. |  |
Informasjon om språk
Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.
...
3.2 Informasjon som må sendes inn i noen tiltak
Arealregnskap for ny eiendom
Dette er informasjon som må sendes inn i de fleste tiltak. Det er tre unntak:
...
Foreligger det gode nok tegninger/dokumentasjon til å fastslå grad av utnytting for eiendommen etter planlagt bebyggelse?
Arealregnskap for eksisterende eiendommer som er involvert
Dette må sendes inn for alle tiltak med følgende unntak:
...
Er det avklart hvilken grad av utnytting som gjelder for de ulike eiendommene?
Foreligger det god nok dokumentasjon til å fastslå grad av utnytting for alle avgivereiendommene etter at areal er avgitt?
Tilknytning til vann og avløp
Informasjon om tilknytning til vann og avløp må sendes inn med alle søknader unntatt der eiedommen ikke skal bebygges.
...
Skal søknaden oversendes annen myndighet?
Er rettighet til tilkobling til vann sikret?
Kreves det noe oppfølging før tilkobling til vannledning kan gjennomføres?
Er rettighet til tilkobling til avløpsanlegg sikret?
Kreves det noe oppfølging før tilkobling til avløpsledning kan gjennomføres?
Byggegrunn
Informasjon om byggegrunn må sendes inn i følgende tilfeller:
...
Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <kravTilByggegrunn>. |  |
Søknad om dispensasjon
Informasjonen må sendes inn i alle saker hvor det søkes om dispensasjon.
...
Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <dispensasjon>. |  |
4 REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING
Kravene i matrikkelforskriften § 23 fjerde ledd:
...
I en ny digital løsning vil disse bestemmelsene bli ivaretatt ved standardiserte ledetekster i løsningen. Mye av dokumentasjonen som tidligere har vært vedlegg vil nå bli en del av den felles søknaden. Som alle de andre søknadene i Fellestjenester BYGG, skal de digitale søknadsløsningene for denne nye tjenesten godkjennes DiBK før den settes i produksjon. For Eiendomssak, skal løsningen også godkjennes av Kartverket før den settes i produksjon.
5 Utskrift
Utskriftene skal ha layout som øvrige utskrifter i Fellestjenester BYGG og følge prinsippet opp at bolker som ikke har innhold heller ikke skal vises i utskriften.
6 Vedlegg/underskjema
6.1 Obligatoriske vedlegg/underskjema
Søknad om opprettelse eller endring av grunneiendom, skal ha følgende vedlegg:
...
Erklæring om arealoverføring (link: Erklæring om arealoverføring | Kartverket.no)
6.2 Tillatte vedlegg
Fullmakter
Plantegning som viser planlagt ny bebyggelse
Avtale om rettigheter
Samtykke fra urådighetshaver
Samtykke fra andre rettighetshavere
Adkomst, vann og avløp
Utomhusplan (slik at for eksempel det som er igjen av den opprinnelige eiendommen fortsatt kan nyttes på en tilfredsstilleende måte/oppfyller krav i plan og lignende)