...

Eiendomsak - Søknad om opprettelse eller endring av matrikkelenhet med oppmålingsforretning

1       INNLEDNING

Dette er en spesifikasjon for en felles søknad for opprettelse/endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav m, og rekvisisjon av oppmålingsforretning etter matrikkellova.

...

Det skal utarbeides egne sjekklister for Eiendomssaker Eiendomsaker i de nasjonale sjekklistene for byggesak. Disse vil framkomme som en egen søknadstype.

...

For å legge til rette for en delvis automatisk saksbehandling av eiendomssakereiendomsaker, skiller vi i denne spesifikkasjonen mellom flere typer grunneiendommer:

1. Opprettelse av èn ny grunneiendom for bebyggelse

2. Opprettelse av èn ny grunneiendom som ikke skal bebygges (Dette kan for eksempel være felles vei eller lekeplass som skal opprettes som realsameie)

3. Opprettelse av et nytt utbyggingsområde (et område som senere kan deles opp i flere nye eiendommer i tråd med reguleringsplan)

Ny anleggseiendom

En anleggseiendom er en eiendom som strekker seg under eller over en eller flere andre matrikkelenheter. Dette kan for eksempel være et underjordisk garasjeanlegg. Det som er spesielt for denne typen eiendomsdannelse er at godkjenning og matrikkulering ikke kan gjøres før det foreligger en godkjent igangsettingstillatelse for selve anlegget, dvs. at det også må være søkt om og gitt tillatelse til tiltak etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav a. Rekkefølgen på byggesaken og eiendomssaken eiendomsaken er med det byttet om, og mange forhold er avklart i byggesaken.

...

Del av grunneiendom eller jordsameie som kan eller skal festes bort, jf. matrikkelloven § 5 e). Det kan opprettes ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år. Festegrunn kan enten opprettes som:

1. Arealfeste – hvor det settes av et entydig definert areal med innmålte grenser på lik linje med grunneiendom, eller:

2. Punktfeste – hvor det ikke fastsettes et eksakt areal, kun et punkt som skal ligge innenfor den eksisterende eller ny bygningen som planlegges. Punktfestet har status som et grensepunkt.

Én ny festegrunn kan bare opprettes på én grunneiendom eller ett jordsameie og kan ikke omfatte eksklusivt uteareal til eierseksjon. Det vil si  at ny festegrunn på seksjonert eiendom må opprettes på fellesareal.

...

Endring av festegrunn kan innbefatte ett av følgende forhold:

1. Endring av grense mot grunneiendommen eller jordsameiet festegrunnen er del av.

2. Overføring av areal mellom to tilgrensende festegrunner på samme grunneiendom eller jordsameie.

3. Omgjøring av punktfeste til et bestemt areal (arealfeste).

4. Splitting av én festegrunn til to festegrunner.

Arealet som overføres fra eller til tjenende grunneiendom eller jordsameie kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon.

...

Dette er et helt nytt informasjonselement som vi ikke har i noen av dagens datamodeller.

1. Areal ny eiendom (m2) NB! Gjelder ikke punktfeste

2. Eiendommen skal benyttes til: (radiobutton: «Bebyggelse» / «Arealer som ikke skal bebygges».

Dersom det velges «Bebyggelse» skal det være to valg: «Utbyggingsområde» og «Eiendom for bygging»). Det vil si:

...

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endring:

1. Dersom adkomst er privat vei, skal spørsmålet følges opp med:

   1. Er veirett sikret ved avtale? Ikke «tinglyst veirett» som brukes i Fellestjenester BYGG i dag.

   2. Er veirett sikret ved dom? Ja/nei – vedlegg

Dette fordi veiretten ikke kan tinglyses før saken er ferdigbehandlet og sendt til tinglysing.

...

Det vil være fire ulike valg med noen underpunkter:

1. Matrikulering uten utsettelse, som hovedregel innen 16 uker, jf. matrikkelforskriften § 18. Noen kommuner har en egen vinterforskrift som kan forlenge behandlingsfristen.

2. Søknad om matrikulering uten fullført oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 6 andre ledd (MUF)

   1. Vilkår og særlige grunner:

      1. De nye eiendomsgrensene er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende (avkrysning, evnt. sjekk digitalt situasjonskart mot reguleringsplan)

      2. Området er ikke opparbeidet med veger eller annen infrastruktur (ja/nei)

      3. Begrunnelse for hvorfor det er hensiktsmessig å vente. (Særlige grunner i fritekst)

      4. Dato for når søker mener oppmålingsforretningen kan fullføres (datofelt)

NB! Dette valget gjelder ikke for opprettelse av punktfeste 

...

Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som er i alle byggesøknader i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <tiltakshaver>.

Image RemovedImage Added

Det er en viktig forskjell fra andre søknadstyper, og det er at ikke alle kan ha denne rollen. Matrikkellovens § 9 fastsetter hvem som kan søke om opprettelse og endring av eiendom. I korte trekk er dette de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelsinnhavere.

...

Det er kun de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse, som kan ha rollen som «Tiltakshaver/søker» for eiendomssakereiendomsaker. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelsinnhavere. Dette vil da være å betrakte som en kontaktperson. Mens alle eiere er fullverdige parter i saken. De må alle være enige i saken og skrive under på rekvisisjonen av oppmålingsforretningen, de skal ha kopi av vedtak og de skal alle kalles inn til selve oppmålingsforretningen.

...

Det er kun de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse, som kan ha rollen som «Tiltakshaver/søker» for eiendomssakereiendomsaker. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelshavere. Mens alle eiere er fullverdige parter i saken. De må alle være enige i saken og skrive under på rekvisisjonen av oppmålingsforretningen, de skal ha kopi av vedtak og de skal alle kalles inn til selve oppmålingsforretningen.

...

 Dette er informasjon som må sendes inn i de fleste tiltak. Det er tre unntak:

1. «Arealer som ikke skal bebygges», jf. punkt 1.7 nr. 2

2. Arealer som inngår i et nytt utbyggingsområde, jf. punkt 1.7 nr. 3

3. Arealer hvor alle de nye eiendomsgrensene regulert i planen (både i plankartet og i bestemmelsene)?

...

Her kan vi bruke dataelementene og datastrukturen vi bruker i de andre søknadstypene i Fellestjenester BYGG uten noen endringer.

...

For hver eiendom må det være datafelt for følgende data:

1. Grad av utnytting i henhold til gjeldende plan eiendom x:

   1. Regneregel eiendom x (%BYA, BYA m2, %BRA, BRA m2, U-grad, Annet)

   2. Maksimalt tillatt utnyttelse eiendom x (helt tall)

2. Arealdisponering eiendom x:

   1. Tomteareal eiendom x (m2)

   2. Tomteareal som trekkes fra eiendom x (m2)

   3. Tomteareal som legges til eiendom x (m2)

   4. Tomteareal beregnet eiendom x (m2)

   5. Beregnet maks byggeareal eiendom x (m2)

   6. Areal eksisterende bebyggelse eiendom x (m2)

   7. Areal bebyggelse som skal rives eiendom x (m2)

   8. Areal ny bebyggelse eiendom x (m2)

   9. Parkeringsareal på terreng eiendom x (m2)

   10. Areal sum byggesak eiendom x (m2)

   11. Beregnet grad av utnytting eiendom x (tall med m2 eller % som benevning)

Veiledning til søknadssystemene

...

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endringer:

1. Det er kun følgende dispensasjonstyper som er aktuelle:

   1. PLAN (Arealplaner)

   2. PBL (Plan- og bygningslov med forskrifter (SAK og DOK)

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <dispensasjon>.

...