Eiendomssak - Søknad om opprettelse eller endring av matrikkelenhet med oppmålingsforretning

1       INNLEDNING

Dette er en spesifikasjon for en felles søknad for opprettelse/endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav m, og rekvisisjon av oppmålingsforretning etter matrikkellova.

I dag benyttes blankett nr 5153 «Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett» for den delen av søknaden som behandles etter plan og bygningsloven, mens Kartverket har egne blanketter for rekvisisjon av oppmålingsforretning. Mange kommuner har utarbeidet egne blanketter som tar for seg hele forløpet. Egenutviklede blanketter for rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikulering skal godkjennes av Kartverket, jf. matrikkelforskriften (mf) § 23 fjerde ledd.

Tiltakene spesifikasjonen omfatter er:

• opprettelse av ny grunneiendom

• opprettelse av ny anleggseiendom

• opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år

• arealoverføring

• endring av festegrunn

1.1      Forarbeid

Det har vært utført et grundig forarbeid for å finne fram til de beste prosessene for de ulike tiltakene. Dette har vært utført av en prosjektgruppe bestående av Leikny Gammelmo og Anders Braaten fra Kartverket, samt Frode Grindahl og Hilde Grevskott Larsen fra DiBK. I tillegg har vi hatt en referansegruppe bestående av representanter fra både kommunene og bransjen som har kommet med nyttige innspill.

Det skal også holdes dialogmøter om løsningene med alle leverandørene av søknads- og saksbehandlingssystemer som leverer tjenester via Fellestjenester BYGG.

1.2      Involverte eiendommer

De involverte eiendommene i en sak er de som avgir og/eller mottar areal.

1.3      Søknadsstruktur

Vi har lagt opp til at det skal opprettes én egen søknad for hver ny matrikkelenhet som skal opprettes. Det samme gjelder ved endring av grense mellom to matrikkelenheter ved arealoverføring eller endring av festegrunn.

Ved opprettelse av ny matrikkelenhet kan det  være flere eiendommer som skal avgi areal til den nye eiendommen. Disse kaller vi avgivereiendommer, og de er likestilt i eiendomsprosessen. Alle som er eiere av avgivereiendommene skal signere på rekvisisjonen av oppmålingsforretningen.

Ved arealoverføring og endring av festegrunn hvor det kun er endring av eksisterende matrikkeenheter, vil det alltid være to involverte eiendommer i hver sak. Det er de to eiendommene som ligger på hver sin side av grensen som skal endres.

1.4      Tiltakshaver/søker

Det er ikke krav til ansvarlige foretak for denne typen søknad, men plan og bygningsloven § 20-1 m viser til matrikkellova § 9, som har bestemmelser om hvem som kan søke om opprettelse eller endring av matrikkelenhet. Hvis det er én avgivereiendom, vil dette normalt være eier av den som skal avstå grunn. Hvis det er flere involverte eiere, vil det i en digital løsning være én person som gis myndighet til å være søker, men alle må undertegne søknaden med mindre det foreligger fullmakter.

1.5      Kommunal saksbehandling

Kommunene skal først behandle saken etter plan og bygningsloven, for etterpå å sende saken videre for gjennomføring av oppmålingsforretning, føring av matrikkel og tinglysing. For søknader om festegrunn må det inngå i vurderinger om kommunen vil benytte mulighetene i plan- og bygningsloven § 21-4 femte ledd om krav til klarlegging av eksisterende grenser før saken behandles og sjette ledd om at festegrunn skal opprettes som areal eller grunneiendom.

Behandlingen etter plan og bygningsloven kan i enkelte tilfeller gjøres automatisk. Dette kan gjøres under følgende forutsetninger (alle må være oppfylt):

• gjelder opprettelse av grunneiendom

• eksisterende grenser er oppmålt

• den nye eiendommen omfattes av en reguleringsplan som er under 5 år gammel

• søknaden må være i tråd med reguleringsplanen

• de nye eiendomsgrensene er fastsatt i reguleringsplanen og presisert i bestemmelsene

• det søkes ikke om noen form for dispensasjoner

  • søknaden må heller ikke være i strid med en tidligere gitt dispensasjon

• det foreligger ingen nabomerknader 

1.6      Sjekklister

Det skal utarbeides egne sjekklister for Eiendomssaker i de nasjonale sjekklistene for byggesak. Disse vil framkomme som en egen søknadstype.

1.7      Tiltakstyper

Ny grunneiendom

For å legge til rette for en delvis automatisk saksbehandling av eiendomssaker, skiller vi i denne spesifikkasjonen mellom flere typer grunneiendommer:

1. Opprettelse av èn ny grunneiendom for bebyggelse

2. Opprettelse av èn ny grunneiendom som ikke skal bebygges (Dette kan for eksempel være felles vei eller lekeplass som skal opprettes som realsameie)

3. Opprettelse av et nytt utbyggingsområde (et område som senere kan deles opp i flere nye eiendommer i tråd med reguleringsplan)

Ny anleggseiendom

En anleggseiendom er en eiendom som strekker seg under eller over en eller flere andre matrikkelenheter. Dette kan for eksempel være et underjordisk garasjeanlegg. Det som er spesielt for denne typen eiendomsdannelse er at godkjenning og matrikkulering ikke kan gjøres før det foreligger en godkjent igangsettingstillatelse for selve anlegget, dvs. at det også må være søkt om og gitt tillatelse til tiltak etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav a. Rekkefølgen på byggesaken og eiendomssaken er med det byttet om, og mange forhold er avklart i byggesaken.

Obligatoriske vedlegg for anleggseiendommen vil derfor være målsatte plan og snitt for det godkjente anlegget, alternativt en byggesaks-BIM.

Matrikkellovas § 29 fastsetter følgende:

(1) Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte.

(2) En del av en bygning som skal danne en selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er konstruksjonsmessig og funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen. Anleggseiendom i sjø skal være fast og varig forbundet med grunnen eller landet.

(3) Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum.

(4) Festegrunn kan ikke inngå som del av anleggseiendom.

(5) Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens omriss avtegnet på jordoverflaten, ikke kan nyttes som grunneiendom på en hensiktsmessig måte.

(6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom

Ny festegrunn

Del av grunneiendom eller jordsameie som kan eller skal festes bort, jf. matrikkelloven § 5 e). Det kan opprettes ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år. Festegrunn kan enten opprettes som:

1. Arealfeste – hvor det settes av et entydig definert areal med innmålte grenser på lik linje med grunneiendom, eller:

2. Punktfeste – hvor det ikke fastsettes et eksakt areal, kun et punkt som skal ligge innenfor den eksisterende eller ny bygningen som planlegges. Punktfestet har status som et grensepunkt.

Én ny festegrunn kan bare opprettes på én grunneiendom eller ett jordsameie og kan ikke omfatte eksklusivt uteareal til eierseksjon. Det vil si  at ny festegrunn på seksjonert eiendom må opprettes på fellesareal.

Kommunen kan sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt areal eller at enheten blir opprettet som grunneiendom, jf. Plan- og bygningsloven § 21-4, sjette ledd.

En festekontrakt inngås gjerne med formål å bebygge eiendommen,  men ihenhold til matrikkelloven kan det også opprettes festegrunn som ikke skal bebygges, jf. matrikkellova § 5 bokstav e.

Arealoverføring

Overføring av et større areal fra en eiendom til en annen, skal behandles etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m. I denne spesifikasjonen kaller vi det for «arealoverføring».

Ved arealoverføring skal de involverte eiendommene ha lik type. Dvs. at et areal fra en grunneiendom kun kan overføres til annen grunneiendom, mens et areal fra festegrunn kun kan overføres til annen festegrunn.

Endring av festegrunn

Ved endring av festegrunn vil festegrunnen disponere en endret del av grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er del av. Grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, forblir uendret.

Endring av festegrunn kan innbefatte ett av følgende forhold:

1. Endring av grense mot grunneiendommen eller jordsameiet festegrunnen er del av.

2. Overføring av areal mellom to tilgrensende festegrunner på samme grunneiendom eller jordsameie.

3. Omgjøring av punktfeste til et bestemt areal (arealfeste).

4. Splitting av én festegrunn til to festegrunner.

Arealet som overføres fra eller til tjenende grunneiendom eller jordsameie kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon.

Endring av festegrunn kan ikke innbefatte areal som tilhører en annen matrikkelenhet enn den grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av.

Ved overføring av areal mellom to tilgrensende festegrunner og ved splitting av én festegrunn til to festegrunner kan ikke yttergrensen mot andre enheter endres.

(Dersom brutto og netto arealendring holder seg innenfor skrankene for grensejustering kan endringen behandles etter reglene for grensejustering  Grensejustering er ikke søknadspliktig).

Nytt jordsameie

Det er kun jordskifteretten som kan anmode om opprettelse av nytt jordsameiet. Da dette skjer svært sjelden og følger en egen prosedyre, har vi ikke tatt denne tiltakstypen med i spesifikasjonen.

2       Prosess - saksbehandling

2.1      Søknad etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m

Planstatus er avgjørende for hva denne søknaden må inneholde. De enkleste søknadene der alle nye eiendomsgrenser er regulert, det ikke skal søkes om noen form for dispensasjon og det ikke foreligger nabomerknader, kan behandles automatisk. I den andre enden av skalaen er søknad om for eksempel ny grunneiendom for bygging i uregulert område og hvor blant annet sektormyndigheter må høres.

«Søknaden må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart. Søknaden må vise hvordan de nye enhetene eller grenseendringen på en hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan krav til tomtestørrelse, fellesareal og plassering av bebyggelsen kan oppfylles» (plan og bygningsloven § 21-2). 

2.2      Rekvisisjon av oppmålingsforretning

I henhold til matrikkellova § 10 må det være gitt tillatelse etter plan og bygningsloven § 20-2 før «ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen». Det må også være gjennomført en oppmålingsforretning. Rekvisisjon av oppmåling og matrikulering skal kontrolleres av kommunen. Er den komplett kan den behandles. Hvis det er feil eller mangler skal rekvirent gis mulighet til å kompletter eller rette.

Figur 1: Illustrasjon av saksprosessen (Kilde: Gammelmo 2020: figur 12.1)

3       Søknad om opprettelse av ny og endring av eksisterende eiendom 

3.1      Informasjon som må sendes inn i alle tiltak

 En del informasjon er obligatorisk for alle typer tiltak. Flere av databolkene eksisterer også i dagens Fellestjenester BYGG, og vi vil bygge på de eksisterende xml-strukturene (datafilene) og utvide disse der det er nødvendig.

Eiendommer som skal gi fra seg areal

NB! Dersom det skal opprettes en grunneiendom eller opprettes en anleggseiendom, kan det være et ubegrenset antall avgivereiendommer.

For festegrunn (både arealfeste og punktfeste) kan det kun være én avgivereiendom. Det samme vil gjelde ved arealoverføring.

Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som er i alle byggesøknader i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <eiendomByggested>.

 I tillegg vil det være behov for følgende datafelt for hver eiendom:

• Er grensene koordinatfestet? (ja, nei eller delvis)

• Berører tiltaket uavklarte grenser registrert som fiktiv avgrensing av eiendommen? (ja/nei)

• Kvalitet på eksisterende grenser registrert i matrikkelen (hentes fra matrikkelen under «posisjonskvalitet/nøyaktighet»:

  • Grense nr. 1:

    • nøyaktighet ukjent

    • nøyaktighet (heltall)

  • Grense nr. 2:

    • nøyaktighet ukjent

    • nøyaktighet (heltall) 

  • Grense nr. 3:

    • nøyaktighet ukjent

    • nøyaktighet (heltall)

• Er noen av grensene omtvistet (kode ja eller nei)

• Er eiendommen opprettet med oppmålingsforretning som ikke er fullført (MUF) (kode ja eller nei)

  • Forretningen må fullføres før ny søknad kan behandles

• Er jordskifte krevd (kode ja eller nei)

  • Referansefelt hvis «ja» (tekstfelt)

• Foreligger det avtale om erverv av grunn til offentlig vei eller jernbane (kode ja eller nei)

  • Referansefelt hvis «ja» (tekstfelt)

    • Erververver (tekstfelt)

• Foreligger det registrerte kulturminner (matrikkel)

  • Lenke til Askeladden (hvis «ja»)

• Er det forurenset grunn (matrikkel)

  • Lenke til database (hvis «ja»)

• Nåværende areal på eiendommen

• Areal som skal avgis til ny eiendom

• Areal som blir igjen for eiendom nr. X

• Registrerte eier(e) eller fester(e) av matrikkelenheten (kan være flere):

  • Navn

  • Signatur

I andre søknadstyper er dette kun ett element <eiendomByggested> per søknad.

For opprettelse av grunneiendom, kan dette være mange eiendommer. Det må derfor være mulig å legge til flere objekt som nummereres fortløpende. I tillegg kan hver eiendom ha flere eiere som skal signere. Det kan derfor heller ikke være noen begrensning på antall eiere. Eiere er de som er oppført som tinglyst hjemmelshaver i grunnboken.

Veiledning til søknadssystemene

Den største endringen fra andre søknadstyper i Fellestjenester BYGG er at det for opprettelse av grunneiendom kan være flere eiendommer som skal registreres likestilt. Dvs. at vi ikke har noen «hovedeiendom». Det er også en helt ny funksjon at alle eierne (rettighetshavere etter matrikkellova § 9) av alle innvolverte eiendommer må signere, med mindre det er gitt en fullmakt. I tillegg vil det være én person som får rollen Tiltakshaver/søker som skal administrere hele søknaden.

Manglende grenseinformasjon

Hele eller deler av grenseforløpet kan være registrert med fiktive linjer eller hjelpelinjer. De fiktive linjene er lagt inn for å gi eiendommen et lukket polygon, men må ikke forveksles med en eiendomsgrense. I disse tilfellene må det vurderes behov for oppmåling av eksisterende grenser før tiltaket kan gjennomføres. Søker kan ha dokumentasjon som viser eiendommen som legges ved søknaden, for eksempel et målebrev. De fiktive linjene har ikke data om nøyaktighet på samme måte som andre grensepunkt. Data i matrikkelen er illustret på de neste bildene.

Om kvalitet på grenser

I Matrikkelen er kvaliteten på grensepunktene markert med et heltall som beskriver mulig avvik i cm:

• Grønt = bedre enn 10 

• Gult = mellom 10 og 200

• Rødt = over 200

Kvaliteten på grensepunktene er oppgitt med to egenskaper; målemetode og nøyaktighet, som vist i bilde under. Det er tallet etter nøyaktighet som er heltallet som benyttes. Det som ligger inne i matrikkelen kan være beheftet med feil og mangler. Det må gis informasjon til søker.

Veiledning til søker: kvaliteten på grensene dine er det som er registrert i matrikkelen, disse kan være både bedre og dårligere enn det som oppgis. Det er viktig at du gir informasjon til kommunen hvis du er kjent med dokumentasjon for grensene som kan opplyse saken.

I matrikkelen fremkommer en MUF (matrikulering uten fullført oppmålingsforretning) slik som vist på bilde under. MUF innebærer at grensene er lagt inn uten at oppmålingsforretningen er ferdig. Grunnlaget kan være en plan. Dette fører til at oppmå lingsforretning med partene til stede er utsatt. Ny grenser som påvirkes av eller kan påvirke grenser med MUF kan ikke gjennomføres før MUFen er ferdigstilt.

Hvis det kommer «ja» på jordskifte krevd, må jordskifteretten kontaktes for å avklare om det ønsket tiltaket kan gjennomføres eller om det må avvente jordskiftesaken. Det kan også være et tilfelle der en søknad vil komme i forbindelse med en jordskiftesak.

Ved ja på grunnerverv må den som gjennomfører grunnervervet kontaktes for å avklare om ønsket tiltak kan gjennomføres eller om det kommer i konflikt med grunnervervet. Det vil kunne fremkomme av datafelt i matrikkelen.

Generell veiledning

Den største endringen fra andre søknadstyper i Fellestjenester BYGG er at det kan være flere eiendommer som skal registreres likestilt. Dvs. at vi ikke har noen «hovedeiendom». Kommunene må selv vurdere hvordan de vil arkivere søknaden.

Kommunens saksbehandler må vurdere om eksisterende grenser er tilstrekkelig klare til at det omsøkte tiltaket kan vurderes. Fargekodene baserer seg på registrerte data i matrikkelen og kan være beheftet med feil eller unøyaktigheter.

Det er mulig å sette vilkår i tillatelsen om at eksisterende grenser må klarlegges, plan- og bygningsloven § 21-4 femte ledd (https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§21-4).

Forslag til sjekkpunkt

• Er det flere avgivereiendommer? - automatisk sjekk

• Har alle hjemmelshavere signert rekvisisjonen av oppmålingsforretningen? – automatisk sjekk

• Status på grenser: er nødvendige grenser tilstrekkelig klarlagt?

• Er det klart hvilken eiendom den nye opprettes fra? 

Ny eiendom

Dette er et helt nytt informasjonselement som vi ikke har i noen av dagens datamodeller.

1. Areal ny eiendom (m2) NB! Gjelder ikke punktfeste

2. Eiendommen skal benyttes til: (radiobutton: «Bebyggelse» / «Arealer som ikke skal bebygges».

Dersom det velges «Bebyggelse» skal det være to valg: «Utbyggingsområde» og «Eiendom for bygging»). Det vil si:

a. Bebyggelse

i. Utbyggingsområde i tråd med reguleringsplanen (for senere etablering av de enkelte eiendommene for bygging)

ii.     Eiendom for bygging

b.    Arealer som ikke skal bebygges

NB! For anleggseiendom må det sendes inn noe mer informasjon:

 Tilleggsinformasjon for anleggseiendom:

• Datofelt for status på bygningen (kun alternativet med den nyeste datoen er obligatorisk, men hvis data kan hentes direkte fra matrikkelen, anbefales det at alle felt med innhold fylles ut):

a.     Dato for innsendt byggesøknad.

b.     Dato for gitt igangsettingstillatelse

a. Kommunens saksnummer

c.      Dato for gitt brukstillatelse

a.      Kommunens saksnummer

d.     Dato for gitt ferdigattest

a.     Kommunens saksnummer

e.     Dato for tatt i bruk (for eksisterende bygninger der det ikke finnes datoer for ferdigattest eller brukstillatelse)

• Bygningsnummer (ikke obligatorisk for underjordiske anlegg)

• Erklæring om at anlegget utgjør en separat og selvstendig enhet. (ja/nei)

• Volum

• Koordinater

Datafelter for bygning i matrikkelen:

Veiledning til søknadssystemene

Her må det hentes inn hvor stor den nye eiendommen skal være. Dette er en vesentlig informasjon. Videre må det hentes inn informasjon om hva eiendommen kan benyttes til. Dette for å kunne filtrere ut de tilfellene som kan underlegges en automatisk behandling etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m.

Vilkår for automatisk behandling framkommer av punkt 1.5.

NB! For søknad om anleggseiendom er det egne regler. Størrelsen på anleggseiendommen defineres ut fra godkjent byggesak. Byggesaken må derfor være godkjent og igangsettingstillatelse gitt før anleggseiendommen kan etableres. Søknad om byggetillatelse og søknad om opprettelse av anleggseiendom kan sendes inn parallelt. I søknad om anleggseiendom må det derfor enten refereres til godkjent byggesak eller til innsendt byggesøknad, med mindre bygget eller konstruksjonen eksisterer fra før.

Generell veiledning

Enkelte søknader kan underlegges en automatisk behandling etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m.

Vilkår for automatisk behandling framkommer av punkt 1.5 i dette dokumentet.

Søknader som oppfyller vilkårene for automatisk behandling etter plan og bygningsloven, kan rutes direkte videre til oppmålingsforretning.

NB! Størrelsen på anleggseiendommen defineres ut fra godkjent byggesak. Byggesaken må derfor være godkjent og igangsettingstillatelse gitt før anleggseiendommen kan etableres. Søknad om byggetillatelse og søknad om opprettelse av anleggseiendom kan sendes inn parallelt. Anleggseiendommen må være en separat og selvstendig enhet som kan bli stående selv om nabobebyggelsen blir revet og omvendt (jf. matrikkellova § 11). Festegrunn kan ikke inngå i en anleggseiendom.

Forslag til sjekkpunkt

• Er bruken av eiendommen i tråd med gjeldende plan?

• Kvalitet på eksisterende eiendomsgrenser

For anleggseiendom:

• Er byggesaken godkjent?

• Vil anleggseiendommen være en separat og selvstendig enhet?

• bygningen eller konstruksjonen strekker seg inn over eller under en annen eiendom

• den delen av eiendommen som ligger over eller under anleggseiendommen kan fortsatt benyttes til et selvstendig formål

• Grensene for anleggseiendommen svare til de fysiske yttergrensene for enheten eventuelt med nødvendige tilpassinger.

• For anleggseiendom i undergrunnen sjekk at grensene omfatter nødvendig sikkerhetssone 

Adkomst

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endring:

1. Dersom adkomst er privat vei, skal spørsmålet følges opp med:

   1. Er veirett sikret ved avtale? Ikke «tinglyst veirett» som brukes i Fellestjenester BYGG i dag.

   2. Er veirett sikret ved dom? Ja/nei – vedlegg

Dette fordi veiretten ikke kan tinglyses før saken er ferdigbehandlet og sendt til tinglysing.

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <vegtype>.

Veiledning til søknadssystemene

Veiledningstekst til søker: Når du skal søke om en ny eiendom må sikre deg adkomst til denne. Adkomsten kan være på offentlig eller privat vei. Rettigheten kan sikres gjennom tillatelse fra veieier eller ved dom hvor du er tilkjent veirett.

Generell veiledning

Mulighet til atkomst er et lovpålagt krav til en ny matrikkelenhet. Dette er forhold som kan løses ved offentlige eller private veier. Selv i regulerte områder kan det være behov for å dokumentere at det vil gis rett til adkomst for den nye eiendommen hvis veien skal være/er privat. Kommunen vurderer i sin saksbehandling om det skal settes vilkår om at rettigheten tinglyses når det nye matrikkelnummeret er tinglyst. Dette skal være en rettighet som tilhører den ny eiendommen, ikke en personlig rettighet.

Forslag til sjekkpunkt

• Skal søknaden oversendes vegmyndigheten?

• Er veirett sikret?

• Kreves det noe oppfølging før ny adkomst kan tas i bruk?

• Opparbeidelsesplikt?

Nabovarsel og forhåndskonferanse

Her kan vi gjenbruke datamodellene som er i produksjon i dag for andre søknadstyper. Ingen nye datafelt eller funksjoner.

Merking, måling og matrikkulering av grenser

Dette er helt nye objekter som vi ikke har noen dataelementer for fra før i Fellestjenester BYGG.

Det vil være fire ulike valg med noen underpunkter:

1. Matrikulering uten utsettelse, som hovedregel innen 16 uker, jf. matrikkelforskriften § 18. Noen kommuner har en egen vinterforskrift som kan forlenge behandlingsfristen.

2. Søknad om matrikulering uten fullført oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 6 andre ledd (MUF)

   1. Vilkår og særlige grunner:

      1. De nye eiendomsgrensene er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende (avkrysning, evnt. sjekk digitalt situasjonskart mot reguleringsplan)

      2. Området er ikke opparbeidet med veger eller annen infrastruktur (ja/nei)

      3. Begrunnelse for hvorfor det er hensiktsmessig å vente. (Særlige grunner i fritekst)

      4. Dato for når søker mener oppmålingsforretningen kan fullføres (datofelt)

NB! Dette valget gjelder ikke for opprettelse av punktfeste 

3. Matrikulering innen frist nærmere avtalt med kommunen, jf. matrikkellova § 35

a. Ønsket dato for når eiendommen skal være ferdig oppmålt og matrikulert (datofelt)

4. Rekvisisjon av oppmålingsforretning sendes senere. Må sendes innen 3 år etter at tillatelsen er gitt.

Veiledning til søknadssystemene

Til 1: her trengs det ikke å fylles ut mer enn å velge dette punktet.

Veiledningstekst til søker: En oppmålingsforretning er «den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring» (matrikkelloven § 3 bokstav h).

Dette er nærmere beskrevet i matrikkellova § 33. I hovedsak gjennomføres oppmålingsforretning etter det er gitt en tillatelse etter plan og bygningsloven. Kommunen har som hovedregel 16 uker på å ferdigstille saken etter matrikkelloven. I matrikkelforskriften § 18 kan du lese mer om når fristen starter og hva som kan føre til at den ikke løper. Er det feil eller mangler vil du få beskjed om det og mulighet til å rette opp. Dette vil stoppe fristberegningen. Noen kommuner har en egen vinterforskrift som kan forlenge behandlingsfristen.

Til 2: Her vil det være behov for avkryssinger og et felt der søker kan skrive inn sin begrunnelse/søknad for å få MUF. Søker legger også inn når de mener oppmålingsforretning kan fullføres, det kan maksimalt være 2 år frem i tid.

Veiledningstekst til søker: For å få innvilget en søknad om å utsette den endelige oppmålingen og merkingen av eiendomsgrensene, må du tilfredsstille vilkårene i matrikkelloven § 6 og matrikkelforskriften § 25. Det er du som skal dokumentere nytt grenseforløp og gi en begunnelse for at en slik tillatelse skal gis. Dato for fullføring må settes ut fra når det vil være mulig å gjennomføre en oppmålingsforretning i marka. Kommunen kan innvilge en utsettelse på inntil 2 år under forutsetning av at oppmålingsforretning kan gjennomføres på det tidspunktet som du har foreslått.

NB! Dette valget gjelder ikke for opprettelse av punktfeste.

Til 3: Her vil søker sette inn dato for når de mener / ønsker saken skal være fullført.

Veiledningstekst til søker: Hvis du ønsker det kan du be om en lengre frist for fullføring av saken din enn det som følger av hovedregelen. En avtale om lengre frist for matrikkelføring etter matrikkellova § 35 første ledd, gjelder bare inntil tre år på lik linje med tillatelsen etter plan og bygningsloven § 20-1 bokstav m. Hvis det går mer enn 3 år, må det fremmes en ny søknad og settes fram en ny rekvisisjon.

Til 4: Her må det være mulighet for at søker kan sende inn / be om oppmåling senere.

Veiledningstekst til søker: Hvis du ikke ønsker å be om matrikulering, merking og måling sammen med søknad etter plan- og bygningsloven kan det sendes inn senere. Hvis kommunen gir deg en tillatelse til det tiltaket du har søkt om vil den være gyldig i 3 år og du må ha rekvirert oppmålingsforretning før denne fristen utløper. Les mer om dette i plan- og bygningsloven § 21-9.

Generell veiledning

Kontroller at saken inneholder det som er nødvendig i forhold til gjennomføring av oppmålingsforretning slik at eventuelle feil eller mangler kan informeres om så tidlig som mulig i saken.

Til 1: Dette er det vi kan kalle normalforløpet og saken sendes videre til oppmåling hvis det gis tillatelse etter plan og bygningsloven.

Til 2: Er det søkt om MUF skal dette behandles i eget vedtak etter matrikkelloven etter at søknaden etter plan- og bygningsloven er behandlet. Gis det tillatelse etter plan og bygningsloven kan søknad om MUF behandles. Gis det avslag etter plan og bygningsloven vil det ikke lenger være grunnlag for å behandle MUF søknaden. Hvis kommunen gir tillatelse til MUF må saksbehandler vurdere hva som er en gjennomførbar frist for fullføring av oppmålingsforreting og om lovens vilkår og krav til særlige grunner er oppfylt.

NB! Dette valget gjelder ikke for opprettelse av punktfeste

Til 3: Her må kommunen vurdere om ønsket dato for fullføring er innenfor regelverket. 

Forslag til sjekkpunkt

• Når ønskes oppmålingen gjennomført? – automatisk sjekk

• Vurdere om det er behov for sjekkpunkt for vinterforskrift

• Er søknaden godkjent i forhold til plan og bygningsloven?

• Søkes det om å utsette måling og merking av grenser (MUF)?

  • Er vikårene for MUF oppfylt?

• Er annen frist i tråd med regelverket? (det kan maks være tre å etter gitt tillatelse) 

Heftelser

Dette er helt nye objekter som vi ikke har noen dataelementer for fra før i Fellestjenester BYGG. Det vil være to felt som begge skal besvares med «ja» eller «nei»:

• Foreligger det heftelser på noen av eiendommene som er til hinder for at en tillatelse kan gis? (ja/nei)

  • Hvis «ja»: Redegjørelse (fritekstfelt)

• Foreligger det tinglyste heftelser eller urådigheter?

  • Hvis “ja”: Redegjørelse

• Er du kjent med om det foreligger heftelser som blir berørt av tiltaket?

  • Hvis «ja»: Redegjørelse (fritekstfelt)

Veiledning til søknadssystemene

 Veiledningstekst til søker: Det kan være avtalt heftelser og rettigheter som gjør at tiltaket du søker om ikke kan gjennomføres i det hele tatt før heftelsene er avklart, eller heftelser som gjør at flere blir berørt i saken og derfor vil være part i saken. Hvis de er tinglyst kan du finne dem i grunnboken (sjekk grunnboken via http://www.seeiendom.no ). Det er du som søker som er ansvarlig for privatrettslige forhold. Les mer om hva som kreves ved tinglysing av arealoverføring i kapittel 14.5 i Rundskriv for Tinglysingen | Kartverket.no

Til 1: Hvis du svarer ja på dette må du redegjøre for hva det gjelder og innhente dokumentasjon fra rettighetshaver som avklarer at heftelsene vil bli slettet, endret eller på annen måte ikke er til hinder for ønsket tiltak (det vil være nødvendig før ny matrikkelenhet kan tinglyses).

Til 2: Her må vi skrive noe om heftelser og urådigheter som er tinglyst

Til 3: Heftelser som berøres av tiltaket kan være aktuelle parter på oppmålingsforretningen. Skriv inn hva heftelsen gjelder og kontaktinformasjon til rettighetshaver(ene).

Generell veiledning

Det kan være heftelser som for eksempel pant eller urådigheter som gjør at den som søker ikke kan få tillatelse til opprettelse av ny matrikkelenhet eller arealoverføring uten samtykke fra bank eller den som har urådigheten.

Til 2: Det må gjøres en vurdering av om dette er parter etter både plan og bygningsloven og matrikkellova, eller kun etter matrikkellova. Innkalling til oppmålingsforretning kan ha flere som er part enn det som ansees som part etter plan og bygningsloven.

Forslag til sjekkpunkt

• Finnes det heftelser på eiendommen i Grunnboka?

  • Hvis «ja», er de til hinder for at en tillatelse kan gis?

• Er kommunen kjent med andre heftelser på eiendommen(e)?

Planstatus

Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som vi bruker i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <plan>.

Her kan vi benytte dataelementer som vi har i de andre søknadene i Fellestjenester BYGG, men med følgende tillegg:

• Vi må innføre to nye plantyper:

  • Områderegulering

  • Detaljregulering

• Vi må innføre et nytt dataelement:

  • Er alle de nye eiendomsgrensene regulert i planen? (ja/nei)

Generell veiledning

Når det skal opprettes ny anleggseiendom, er det visse vilkår i matrikkelloven som skal være oppfylt. Blant annet er det et krav om at anleggseiendom skal være en selvstendig enhet og adskilt fra andre matrikkelenheter. Dette vilkåret kan det ikke dispensere fra. 

Forslag til sjekkpunkt

• Oppfyller anleggseiendommen vilkåret i matrikkellova om å være en selvstendig enhet og adskilt fra andre matrikkelenheter?

Tiltakshaver/søker

Her kan vi benytte dataelementene vi har i Fellestjenester BYGG fra før.

Vi kan ta utgangspunkt i det dataelementet som er i alle byggesøknader i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <tiltakshaver>.

Det er en viktig forskjell fra andre søknadstyper, og det er at ikke alle kan ha denne rollen. Matrikkellovens § 9 fastsetter hvem som kan søke om opprettelse og endring av eiendom. I korte trekk er dette de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelsinnhavere.

Veiledning til søknadssystemene

Det er kun de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse, som kan ha rollen som «Tiltakshaver/søker» for eiendomssaker. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelsinnhavere. Dette vil da være å betrakte som en kontaktperson. Mens alle eiere er fullverdige parter i saken. De må alle være enige i saken og skrive under på rekvisisjonen av oppmålingsforretningen, de skal ha kopi av vedtak og de skal alle kalles inn til selve oppmålingsforretningen.

Generell veiledning

Det er kun de som er hjemmelshavere til eksisterende involverte eiendommer eller en som har fått fullmakt fra disse, som kan ha rollen som «Tiltakshaver/søker» for eiendomssaker. Hvis det er flere hjemmelshavere, må dette i praksis løses med at én får myndighet til å sende inn søknaden på vegende av alle hjemmelshavere. Mens alle eiere er fullverdige parter i saken. De må alle være enige i saken og skrive under på rekvisisjonen av oppmålingsforretningen, de skal ha kopi av vedtak og de skal alle kalles inn til selve oppmålingsforretningen.

Forslag til sjekkpunkt

• Har Tiltakshaver/søker fullmakt til å forestå søknaden?

• Er alle hjemmelshavere enige i tiltaket?

• Har alle hjemmelshavere fått kopi av vedtaket?

• Er alle hjemmelshavere innkalt til oppmålingsforretningen?

Fakturaadresse

Her kan vi benytte dataelementene vi har i Fellestjenester BYGG fra før.

Behov for tillatelse fra annen myndighet

 Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.

Følgebrev

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <foelgebrev>.

Informasjon om språk

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.

3.2      Informasjon som må sendes inn i noen tiltak

 Arealregnskap for ny eiendom

 Dette er informasjon som må sendes inn i de fleste tiltak. Det er tre unntak:

1. «Arealer som ikke skal bebygges», jf. punkt 1.7 nr. 2

2. Arealer som inngår i et nytt utbyggingsområde, jf. punkt 1.7 nr. 3

3. Arealer hvor alle de nye eiendomsgrensene regulert i planen (både i plankartet og i bestemmelsene)?

Her kan vi bruke dataelementene og datastrukturen vi bruker i de andre søknadstypene i Fellestjenester BYGG uten noen endringer.

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <arealdisponering>.

 NB! For søknad om opprettelse av punktfeste vil det kun være BYA m2 eller BRA m2 som er relevante regneregler for grad av utnytting.

Veiledning til søknadssystemene

For å få godkjent opprettelse av en ny eiendom, må det dokumenteres at eiendommen kan benyttes slik gjeldende plan fastsetter at området skal brukes. Dette gjelder også bestemmelsene om maksimal utnyttelse for eiendommen. Det må derfor sansynliggjøres at eiendommen lar seg bebygge i tråd med bestemmelsene som gjelder. Det må derfor sendes inn et arealregnskap for eiendommen hvor det tas med framtidig planlagt bebyggelse. Hvis det er en trang tomt hvor det ikke er opplagt at ny bebyggelse kan få plass, kan det være nødvendig å sende med en enkel plantegning som viser planlagt bebyggelse.

Arealregnskap for ny bebyggelse er ikke nødvendig hvis alle nye eiendomsgrenser er regulert eller hvis eiendommen ikke skal bebygges i det hele tatt.

Generell veiledning

Før en søknad om opprettelse av en ny eiendom kan godkjennes, må det dokumenteres at eiendommen kan benyttes slik gjeldende plan fastsetter at området skal brukes. Dette gjelder også bestemmelsene om maksimal utnyttelse for eiendommen. Søker må derfor sansynliggjøres at eiendommen lar seg bebygge i tråd med bestemmelsene som gjelder. Det skal derfor sendes inn et arealregnskap for eiendommen hvor det tas med framtidig planlagt bebyggelse. Hvis det er en trang tomt hvor det ikke er opplagt at ny bebyggelse kan få plass, kan det være nødvendig å etterspørre en enkel plantegning som viser planlagt bebyggelse.

Arealregnskap for ny bebyggelse er ikke nødvendig hvis alle nye eiendomsgrenser er regulert eller hvis eiendommen ikke skal bebygges i det hele tatt.

Forslag til sjekkpunkt

• Foreligger det gode nok tegninger/dokumentasjon til å fastslå grad av utnytting for eiendommen etter planlagt bebyggelse? 

Arealregnskap for eksisterende eiendommer som er involvert

Dette må sendes inn for alle tiltak med følgende unntak:

• Alle nye grenser er regulert i gjeldende plan for den aktuelle eiendommen.

• Der det er åpenbart at tiltaket ikke medfører at avgivereiendommen kommer i strid med gjeldende plan. Dette kan for eksempel være der areal til en ny reguleringsplan fradeles fra en jordbrukseiendom.

Dette vil i praksis si arealregnskap for alle eiendommer som skal gi fra seg areal med mindre de faller inn under ovennevnte unntak.

For søknad om opprettelse/endring av grunneiendom, må dette lages som en tabell da antall eiendommer som skal avgi areal skal være ubegrenset.

Prinsippene for arealregnskapet er de samme som for arealregnskapet for ny eiendom, men datafeltene må få nye navn så de ikke forveksles med dataene for ny eiendom. Eiendommene må også ha sine egne data for «Planstatus» da de kan være regulert av ulike planer.

For hver eiendom må det være datafelt for følgende data:

1. Grad av utnytting i henhold til gjeldende plan eiendom x:

   1. Regneregel eiendom x (%BYA, BYA m2, %BRA, BRA m2, U-grad, Annet)

   2. Maksimalt tillatt utnyttelse eiendom x (helt tall)

2. Arealdisponering eiendom x:

   1. Tomteareal eiendom x (m2)

   2. Tomteareal som trekkes fra eiendom x (m2)

   3. Tomteareal som legges til eiendom x (m2)

   4. Tomteareal beregnet eiendom x (m2)

   5. Beregnet maks byggeareal eiendom x (m2)

   6. Areal eksisterende bebyggelse eiendom x (m2)

   7. Areal bebyggelse som skal rives eiendom x (m2)

   8. Areal ny bebyggelse eiendom x (m2)

   9. Parkeringsareal på terreng eiendom x (m2)

   10. Areal sum byggesak eiendom x (m2)

   11. Beregnet grad av utnytting eiendom x (tall med m2 eller % som benevning)

Veiledning til søknadssystemene

På lik linje med at det skal dokumenteres at den nye eiendommen kan bebygges innenfor de regulerte bestemmelsene som gjelder for eiendommen, må det også dokumenteres at avgivereiendommene blir i tråd med reguleringsplanen også etter at areal er avgitt.

Med andre ord, det er ikke lov å gi fra seg areal dersom dette medfører at eiendommen blir i strid med gjeldende plan. Dette vil i hovedsak gjelde grad av utnytting, og det må innesendes arealregnskap for alle eiendommene som avgir areal. Her må søker også være oppmerksom på hvilken arealplan som gjelder for de ulike eiendommene.

Generell veiledning

På lik linje med at saksbehandler må sjekke ut at den nye eiendommen kan bebygges innenfor de regulerte bestemmelsene som gjelder for eiendommen, må saksbehandlingen også omfatte en kontroll av avgivereiendommene. Det er avgjørende at disse forblir i tråd med reguleringsplanen også etter at areal er avgitt.

Med andre ord, det er ikke lov å gi fra seg areal dersom dette medfører at eiendommen blir i strid med gjeldende plan. Dette vil i hovedsak gjelde grad av utnytting, og arealregnskap for alle eiendommene som avgir areal må også gjennomgås. Her må saksbehandler også være oppmerksom på hvilken arealplan som gjelder for de ulike eiendommene.

Forslag til sjekkpunkt

• Er det avklart hvilken grad av utnytting som gjelder for de ulike eiendommene?

• Foreligger det god nok dokumentasjon til å fastslå grad av utnytting for alle avgivereiendommene etter at areal er avgitt?

Tilknytning til vann og avløp

 Informasjon om tilknytning til vann og avløp må sendes inn med alle søknader unntatt der eiedommen ikke skal bebygges.

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endring:

• Krav til «tinglyst erklæring» endres til «sikret med avtale». Dette gjelder både for vanntilførsel og avløp.

Dette fordi rettighetene ikke kan tinglyses før saken er ferdigbehandlet og sendt til tinglysing.

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <vannforsyning>.
Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <avloep>.

Veiledning til søknadssystemene

For uregulerte områder og der det søkes om dispensasjon fra tilknytning til offentlig ledninger, må de sendes inn informasjon om vann og avløp slik det gjøres i andre byggesaker.

Generell veiledning

Mulighet til vann og avløp er lovpålagte krav til en ny matrikkelenhet. Dette er forhold som kan løses ved tilkobling til offentlige eller private anlegg. Selv i regulerte områder kan det være behov for å dokumentere at det vil gis nødvendige rettigheter for den nye eiendommen hvis anlegget går over annen eiendom. Kommunen vurderer i sin saksbehandling om det skal settes vilkår om at rettigheten tinglyses når det nye matrikkelnummeret er tinglyst. Dette skal være en rettighet som tilhører den ny eiendommen, ikke en personlig rettighet.

Forslag til sjekkpunkt

• Skal søknaden oversendes annen myndighet?

• Er rettighet til tilkobling til vann sikret?

• Kreves det noe oppfølging før tilkobling til vannledning kan gjennomføres?

• Er rettighet til tilkobling til avløpsanlegg sikret?

• Kreves det noe oppfølging før tilkobling til avløpsledning kan gjennomføres?

Byggegrunn

Informasjon om byggegrunn må sendes inn i følgende tilfeller:

• I uregulerte områder og gamle planer der dette ikke er hensyntatt eller det er kommet nye restriksjoner/ny informasjon etter planen ble behandlet

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG uten endringer.

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <kravTilByggegrunn>.

Søknad om dispensasjon

Informasjonen må sendes inn i alle saker hvor det søkes om dispensasjon.

Vi kan benytte dataelementene vi har for øvrige søknader i Fellestjenester BYGG med følgende endringer:

1. Det er kun følgende dispensasjonstyper som er aktuelle:

   1. PLAN (Arealplaner)

   2. PBL (Plan- og bygningslov med forskrifter (SAK og DOK)

Vi kan ta utgangspunkt i dataelementet vi har fra før i Fellestjenester BYGG, og som har navnet: <dispensasjon>.

4       REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING

Kravene i matrikkelforskriften § 23 fjerde ledd:

«En rekvisisjon av oppmålingsforretning skal ha en form som er godkjent av Statens kartverk. Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om

a.     hva som blir rekvirert

b.     hjemmelsgrunnlaget for kravet om matrikulering

c.      matrikkelnummeret til matrikkelenheten forretningen gjelder

d.     berørt areal og berørte grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet

e.     referanser til offentlige tillatelser og vedtak som må foreligge for at forretningen skal kunne matrikkelføres

f.      annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen»

I en ny digital løsning vil disse bestemmelsene bli ivaretatt ved standardiserte ledetekster i løsningen. Mye av dokumentasjonen som tidligere har vært vedlegg vil nå bli en del av den felles søknaden. Som alle de andre søknadene i Fellestjenester BYGG, skal de digitale søknadsløsningene for denne nye tjenesten godkjennes DiBK før den settes i produksjon. For Eiendomssak, skal løsningen også godkjennes av Kartverket før den settes i produksjon. 

5       Utskrift

Utskriftene skal ha layout som øvrige utskrifter i Fellestjenester BYGG og følge prinsippet opp at bolker som ikke har innhold heller ikke skal vises i utskriften.

6       Vedlegg/underskjema 

6.1      Obligatoriske vedlegg/underskjema

Søknad om opprettelse eller endring av grunneiendom, skal ha følgende vedlegg:

• Situasjonsplan som viser nøyaktige og målsatte eiendomsgrenser (matrikkelen må være grunnlag for dette kartet)

• Kopi av avtaler som er viktig for eiendommen

• Gjenpart og kvittering for nabovarsling

• Målsatte plan og snitt, alternativt en byggesaks-BIM (gjelder kun anleggseiendom)

Kun for anleggseiendom:

• Nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte.

Kun for arealoverføring:

• Erklæring om arealoverføring (link: Erklæring om arealoverføring | Kartverket.no)

6.2      Tillatte vedlegg

• Fullmakter

• Plantegning som viser planlagt ny bebyggelse

• Avtale om rettigheter

• Samtykke fra urådighetshaver

• Samtykke fra andre rettighetshavere

• Adkomst, vann og avløp

• Utomhusplan (slik at for eksempel det som er igjen av den opprinnelige eiendommen fortsatt kan nyttes på en tilfredsstilleende måte/oppfyller krav i plan og lignende)