Det kan være mange ulike grunner til at et digitalt nabovarsel ikke kommer frem. Dersom naboen ikke kan nås, vil følgende feilmelding komme i kvitteringen for innsendt nabovarsel:

Open

Fellestjenester BYGG ønsker å luke ut flest mulig slike tilfeller før nabovarselet sendes, for å hindre at brukere betaler for naboer som ikke kan nås. Sluttbrukersystemene bør gi veiledning til sine brukere om hvordan slike tilfeller skal håndteres.

Hvem har ansvaret for at nabovarselet kommer frem?

Det er den som skal bygge som har ansvaret for at berørte naboer og gjenboere blir varslet. Varsling kan unnlates dersom grunneiers adresse ikke er kjent (jf. Plan- og bygningsloven § 21-3, første ledd). Det kan også gjøres unntak fra nabovarsling «når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere», se pbl. § 21-3 andre ledd.

Naboen kan likevel ha klageinteresse i ettertid, og kan stoppe byggesaken dersom det ikke er sendt varsel. Viktigheten av å varsle naboen må derfor ses opp mot hvor mye byggeplanene vil berøre naboens interesser. Det er kommunen som avgjør hvorvidt nabovarslingen er tilstrekkelig i hvert tilfelle.

Dersom nabovarslet ikke kan sendes digitalt, kan søker prøve en av disse måtene:

• Sende nabovarselet som rekommandert postsending

• Overlevere nabovarselet personlig mot signatur fra naboen

• Sende nabovarselet på e-post eller SMS mot at naboen bekrefter at varslet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.

De vanligste årsakene til feil

Matrikkelen henter eieropplysninger fra grunnboken. Grunnboken er et frivillig register, og opplysningene vil i mange tilfeller være mangelfulle. Manglene kan gjelde både privatpersoner og organisasjoner.

Her er de vanligste grunnene til at digital sending feiler, og hva som kan gjøres i de ulike tilfellene.

1. Naboens postadresse mangler eller er formatert feil

Naboer som er reservert mot digital kommunikasjon, får nabovarselet sendt i posten. For å sende nabovarselet i posten, må postadressen være formatert riktig.

Minimum adresseinformasjon er: Navn, postnummer og poststed. Skal det distribueres utenlands må også landkode angis.

2. Avsenders postadresse mangler

Naboer som er reservert mot digital kommunikasjon, får nabovarselet i posten. Den som har sendt nabovarselet må derfor sørge for å skrive inn en postadresse for hvor merknadene kan sendes inn.

Minimum adresseinformasjon er: Navn, postnummer og poststed.

3. Hjemmelshaver er død

Nabovarsling feiler dersom varslingsberettiget person er død uten at skifte av eiendommen er foretatt.

Det er mulig å unnlate nabovarsling der mottaker av varselet er død og dødsboet eller boets adresse ikke fremgår av matrikkelen. Pbl. § 21-3 gir ikke hjemmel til å kreve at ansvarlig søker foretar ytterligere undersøkelser. Se mer informasjon i blogginnlegg: Avklaring: Nabovarsling når mottaker er død

4. Eiendommen eies av en virksomhet som er konkurs eller slettet

Dersom virksomheten som eier eiendommen har gått konkurs, må avsender av nabovarselet finne bostyrer. Informasjon om bostyrer finnes her: brreg.no/kunngjoring/

En kan slå opp i Brønnøysundregistrene for å se om en virksomhet er slettet av andre årsaker: brreg.no/kunngjoring/

5. Vedleggene kunne ikke printes

Både åpning av nabovarselet i Altinn og printing av nabovarselet, vanskeliggjøres dersom vedlegg inneholder vektorgrafikk eller lagdelt grafikk. I tillegg gjør store vedlegg at det tar det lang tid å sende ut nabovarslene. Leverandørene bør veilede brukerne sine om dette, og vurdere tiltak for å gjøre vedleggene mer håndterbare. Mer informasjon om dette finnes her: Veiledning om filvedlegg.